Det har pågått en debatt den siste tiden, bl.a i Dagens Næringsliv, hvor noen på den ene siden hevder at mellomlederen har utspilt sin rolle i et moderne arbeidsliv og at vi heller bør bruke tiden vår på å utvikle selvledelse blant alle våre medarbeidere. Andre igjen hevder at selvledelse alene umulig kan være svaret på fremtidens utfordringer.
Det er alltid spennende med sterke kontraster og motsetninger, men sjansen for at vi mister nyansene av syne er ganske store. I norsk næringsliv har vi i lang tid hatt en tradisjon for å ha fokus på selvledelse, og vi tror at vi i dag kan se resultatene av dette. I dag sitter det tusenvis av arbeidstakere på hjemmekontor og utfører sitt arbeid til stor tilfredshet for sine arbeidsgivere. Dette hadde selvfølgelig ikke gått uten at våre arbeidstakere hadde hatt en selvforståelse av hva som kreves av dem og hvordan de skal jobbe for å utføre sine egne arbeidsoppgaver. Det sies at selvledelse er evnen til å styre eget arbeid og utvikling, og da er det nok det som skjer i de tusen hjem disse dagene. Og vi mener derfor at vi kan hevde at selvledelse har vært tema i lederutvikling over lengre tid og at dette ikke er noe som er helt nytt og revolusjonerende.
Men tar det bort behovet for mellomledere? Rob Kaiser skriver i en artikkel i HBR (3/20) om at vi står overfor to store utfordringer som vil prege ledelse fremover. Den ene er at paradoksene i ledelse øker (gjør mer for mindre; kutt kostnader – men innover). Den andre er alle de store, og kanskje, disruptive endringene. Trine Larsen hevder i sitt innlegg i DN den 17.1 at det siste tilsier vi ikke trenger mellomledere (eller kanskje til og med at mellomledere står i veien for å håndtere disse.). Vi mener derimot at det betyr at mellomlederne er viktigere enn noen gang. Men vi tror at mellomlederne, og andre ledere, må tenke litt annerledes om ledelse. Dessverre har vi nok sett under pandemien at teams-møtene gjerne har handlet om å produsere oversikt og kontroll. Kanskje har det vært riktig slik situasjonen har vært, men har det vært et bevisst valg? Når det gjelder disse to store utfordringene lederne står overfor fremover ser vi det at ledere trenger å være mer allsidig og tilpasse seg situasjonen de leder. Ny forskning (Kaiser, HBR 3/20) viser at det er viktigere nå enn tidligere å være en allsidig leder, og vi kan anta at den utviklingen vil fortsette. Mellomledere har derfor en krevende jobb og en viktig rolle i å sørge for at egen organisasjon nettopp evner å møte paradoksene i ledelse som er nevnt over.
Vi mener at en av mellomlederens viktigste oppgave er å gjøre sine medarbeidere selvledende. Men som leder må du samtidig sørge for at den samlede «energien» drar i samme retning. Mellomlederne kommer fortsatt til å ha en viktig posisjon i arbeidslivet, men de vil være viktig på andre måter fremover, enn det de har vært til nå. Kanskje ser vi heller en økt profesjonalisering av mellomlederrollen hvor mellomlederen i enda større grad fremover vil få ansvaret for å oversette overordnet strategi til sin enhet og få gjennomført denne; med hjelp av medarbeidere som er selvledet.
Skrevet av Ståle Johansen, Daglig leder i VISSA